Utdanning er så viktig at skolefolk ikke kan jobbe med det alene

Arly Hauge, påtroppende fylkesdirektør for Agder fylkeskommune, tror det fornyede fokuset på samhandling i Agder vil være avgjørende for at man lykkes med å løse utfordringer som utenforskap.

Levekårsutfordringene er på toppen av lista når Arly blir spurt om de største utfordringene i Agder de neste årene. Han mener utfordringene fremdeles er store, selv om man har jobbet med dem lenge.

- Det er noe vi i mye større grad må løse på tvers av fag i den nye organisasjonen vår, og vi må løse det sammen med kommunene, næringslivet og frivillige i Agder.

Må finne løsninger på utenforskap

Han peker på utenforskap som en årsak bak de store levekårsutfordringene. Noen kommer ikke inn i arbeidsmarkedet, og noen kommer heller ikke inn i skolen. Det må tas tak i helt systematisk på alle nivåer, forklarer Arly Hauge.

- Jeg tror også at en del av utfordringsbildet er at vi har et arbeidsmarked i Agder, som ikke er bredt nok, ikke inkluderende nok og ikke stort nok til å fange opp alle de som skal ut i arbeidslivet. Vi må sørge for en skole som løfter alle elever og gjør dem klar for arbeidslivet, og et arbeidsliv som er stort nok og inkluderende nok til å ta imot dem.

Arly og hans fagområde - utdanning - er klar for å ta et stort ansvar for å møte utfordringene med levekår og utenforskap.

- Vi må finne ut hvordan hver enkelt lærer best, og så må vi organisere oss på en slik måte at hver enkelt lykkes. Vi må også sørge for at elever og lærlinger som begynner hos oss blir sett, blir likt, og at de opplever tilhørighet.

Har troen på samhandling

Arly mener at samarbeid er det viktigste for å lykkes Hjemmehavn utdanning må jobbe sammen med kommunene, og gjerne andre sektorer i kommunene, ikke bare utdanning. 

- Vi må samarbeide med helse, NAV og arbeidslivet. Ikke minst må avdelingene internt i fylkeskommunen samarbeide. Særlig bør utdanning samarbeide med folkehelse, mener han.

- Så det er to ting jeg oppsummerer med: vi har et samfunnsoppdrag som vi må levere på, og så må vi også i større grad bidra inn i et samarbeid. Utdanning er så viktig at skolefolk ikke kan jobbe med det alene.

Arly tror det mest positive som kommer ut av sammenslåingen er nettopp det at fylkeskommunen blir bedre på å jobbe sammen. Samhandling har stått som en rød tråd i regionplanen som går ut i 2020, og blir en enda viktigere del av fylkeskommunens nye måte å arbeide på.

- Jeg ser at der vi på utdanning har klart å samhandle med andre, har vi også fått de beste resultatene.

- Jeg tror også at vi står sterkere nasjonalt med et samlet Agder. I kampen om både å få midler og oppmerksomhet om de viktige sakene, så vil det være bedre at vi nå står sammen.

En leder uten slitt stol

Arly har mye erfaring fra skolevesenet som lærer, rådgiver og rektor. I fylkeskommunen har han hatt ulike stillinger, blant annet har han vært inntaksleder for videregående utdanning. Men han har også jobba med nasjonal helseforebygging i helsedirektoratet. Og kanskje er det denne erfaringen som gjør at han er så opptatt av samhandling mellom ulike fagfelt.

Arly beskriver seg selv som en leder som først og fremst liker medarbeiderne sine godt. Han håper de oppfatter ham som en leder som tar hensyn og som ønsker medarbeiderne sine vel, men som også er avhengig av at alle bidrar for at vi sammen skal lykkes. Han forteller at han er mye ute og rundt i organisasjonen.

- Jeg sitter veldig sjelden stille, så på kontoret her er ikke stolene så veldig slitte, sier han med et smil.

Et gjennomtenkt valg

Da fylkessammenslåingen ble et faktum og Arly fikk mulighet til å søke på stillingen som fylkesdirektør for utdanning, hadde han vært fylkesutdanningssjef i ti år, og følte behov for å sette seg ned og tenke gjennom muligheten. Han måtte vurdere om han hadde lyst, om han hadde tid og om han hadde de rette kvalifikasjonene.

- Da kjente jeg først på at jeg hadde veldig lyst til å være med på et lag som har tro på å løfte Agder. Jeg hadde lyst til å jobbe videre med de medarbeiderne som jeg kjenner fra før, og så var jeg veldig nysgjerrig på alle nye medarbeiderne. Rektorene fra Aust-Agder traff jeg på en lengre samling her i høst. Det gav mersmak og motivasjon til å søke stillingen. Så jeg tror det var viktig å kjenne på den motivasjonen.

Hver medarbeider er viktig

I den nye organisasjonen blir det endringer for de ansatte, både med arbeidsmetode og for noen også arbeidssted. Arly tror på at det viktigeste for å sikre at fylkeskommunen holder frem med å være en god arbeidsplass er at man har en god grunnholdning til medarbeiderne sine.

- Det å ha tro på at hver enkelt medarbeider ønsker å gjøre sitt beste, ønsker å ta ansvar, og ønsker å bidra til at fylkeskommunen lykkes er viktig.

Noen vil alltid være mer synlige mens andre fungerer som støtteapparatet rundt. Arly vil vise at alle medarbeidere er viktige for resultatet. Han vil bidra til at fylkeskommunen får medarbeidere som har et handlingsrom, samtidig som det stilles krav til samhandling, og at det skapes en god mestringskultur.

- Jeg tenker at lederne skal være der for å få fram det beste i medarbeiderne, da får vi et bedre resultat.

- Vi blir en organisasjon på tre tusen medarbeidere. Og jeg ønsker virkelig at vi har en organisasjon der hver og en av disse tre tusen opplever at de er viktige, ved at vi har både et kollegialt fellesskap og et lederskap som gir rom for hver enkelt og løfter hverandre. Da tror jeg at vi i fellesskap kan være med å løfte Agder og gjøre regionen til godt sted for alle innbyggere, avslutter Arly Hauge.

 

Fem kjappe

 

Aktuell med Blir fylkesdirektør for utdanning i Agder fylkeskommune

Hva gjør jeg i dag – Fylkesutdanningssjef i Vest-Agder fylkeskommune

Alder/bosted  55 år, bor i Kristiansand, men har stolte røtter fra Hægebostad kommune.

Slik kobler jeg av – Det gjør jeg best hjemme med familien. Å dra på en lang kjøretur er helt ideelt, da har du familien der, og du har ikke noe annet du kan gjøre. Da er du liksom låst i situasjonen, og det synes jeg er veldig ok. Ellers trives jeg også veldig godt med å trene. Jeg trener både alene og sammen med andre.

Dette vet ikke de nye kollegene dine om meg – For tre år tilbake ble jeg medlem av et stafettlag i friidrett som meldte seg på stafett NM. Det var bare noe vi impulsivt fant på at vi skulle gjøre. Der satte vi ny norsk klubbrekord på fire ganger hundre meter stafett. For femtiåringer, selvfølgelig.