Store endringer – også på regelverkområdet

– Store deler av den nye kommuneloven trer i kraft fra og med det konstituerende møtet for fylkestinget for perioden 2019 til 2023. De resterende bestemmelsene, som i hovedsak utgjør økonomibestemmelser, trer i kraft 1. januar 2020. Ikrafttreden av den nye kommuneloven er derfor en viktig sak for Agder fylkeskommune og for meg og mine kolleger i avdeling for jus og informasjonssikkerhet, forklarer Anne Kristin Lindseth, påtroppende avdelingsleder.

– Fylkessammenslåingen vil i løpet av 2019 og særlig i starten av 2020 medføre omveltninger i vår arbeidshverdag. Vi vil få nye kolleger, mange får nye ledere, noen får ny organisasjonstilknytning og noen av oss bytter arbeidssted fra Arendal til Kristiansand eller omvendt. På regelverksområdet skjer det også store ting i løpet av 2019 og 2020, sier Anne Kristin Lindseth.

Kommuneloven er viktig for den enkelte medarbeider
– Kommuneloven er en viktig rammelov for kommunal og fylkeskommunal sektor. Vi må vel kunne beskrive den som en plattform for fylkeskommunal virksomhet. Mange i våre organisasjoner har nok et forholdsvis distansert forhold til kommuneloven, mens andre igjen har omfattende kjennskap til regelverket. For avdeling for jus og informasjonssikkerhet er det viktig at vi i perioden fremover når ut med informasjon om det nye regelverket og de endringene dette medfører for organisasjonen. Og om du lurer på om denne loven egentlig har noen betydning for deg som medarbeider i fylkeskommunen, så er svaret ja.

Hva er egentlig lov?
–Jurister får ofte spørsmål om hva man har lov til å gjøre, og oppfølgingsspørsmålet er gjerne «hvor står det skrevet» eller «i hvilken lov finner jeg det». Enkelte ganger kan svaret være krevende for mottakeren, fordi det ikke er mulig å lese svaret rett ut av en lovtekst.

– Ett eksempel på dette er spørsmålet om hva kommuner og fylkeskommuner kan beslutte. Helt siden 1837 har det i ulike former vært praktisert kommunalt selvstyre i Norge, men disse reglene har ikke vært kodifisert i kommuneloven. Denne situasjonen endres ved iverksettelsen av ny kommunelov, som i § 2-1 fastslår at kommunene og fylkeskommunene «utøver sitt selvstyre innenfor nasjonale rammer». Videre sier bestemmelsen at begrensninger i selvstyret krever hjemmel i lov. Dette er et eksempel på hvordan den nye kommuneloven bidrar til å gjøre reglene lettere tilgjengelig for de som anvender loven.

Viktige presiseringer
– Den nye kommuneloven trekker også opp et klarere skille mellom administrasjonen og folkevalgt nivå. Det fastslås for eksempel i loven at folkevalgtes organers føringer og instrukser på fylkesrådmannens arbeid skal skje i form av vedtak. Fylkesrådmannens rolle er også tydeliggjort ved bestemmelser som utredningsplikt, iverksettelsesplikt, bestemmelse om fylkesrådmannens løpende personalansvar, ansvar for internkontroll, informasjonsplikt etc.

– Loven fastslår også at ansattrepresentanter har møte- og talerett i folkevalgte organer i saker som gjelder forholdet mellom ansatte og fylkeskommunen som arbeidsgiver. Denne møte- og taleretten gjelder imidlertid ikke ved forberedelser av forhandlinger med arbeidstakere, arbeidskonflikter, rettstvister med arbeidstakerorganisasjoner eller oppsigelse av tariffavtaler. Kommuneloven har følgelig i større eller mindre grad betydning for oss som medarbeidere i fylkeskommunen.

Presisering rundt habilitet
– Ved vedtagelse av den nye loven har det også vært et ønske fra lovgiver om å tydeliggjøre bestemmelsen i kommuneloven om inhabilitet for ansatte. I korte trekk innebærer bestemmelsen at en medarbeider som har vært med på å forberede eller treffe vedtak i en sak, er inhabil til å delta i forberedelsene til og under klageinstansens behandling av saken.

– Dette er et lite knippe av de reguleringer som er fastsatt i kommuneloven, som i tillegg omfatter en lang rekke bestemmelser som for eksempel plikt til aktivt å informere om egen virksomhet og virksomhet som utføres på vegne av fylkeskommunen, valg til folkevalgte organer, lyd- og bildeopptak fra åpne møter, regler om innbyggerdeltagelse og mye mer, forklarer Lindseth.

Vår sikkerhet – også ditt ansvar
Tilslutt har hun en oppfordring:

– Ta ekstra hensyn til informasjonssikkerhet i tiden fremover. Sett deg inn i regler for dokumenthåndtering og be gjerne om hjelp hvis du er usikker. Vi går inn i en usikker tid med tanke på fysisk og digital flytting av dokumenter fra et system til et annet, flytting av kontor og ansatte som slutter. Det vil bli gitt nødvendig informasjon, men sikkerheten virker bare om alle bidrar, avslutter Anne Kristine Lindseth.

Fem kjappe

Aktuell med – Påtroppende leder av avdeling for informasjonssikkerhet og jus i Agder fylkeskommune

Hva gjør jeg i dag – Seksjonsleder, juridiske tjenester i Aust-Agder fylkeskommune

Alder/bosted – 55 år og bor i Risør.

Dette gleder jeg meg til – Jeg gleder med til å bli kjent med nye kolleger i Agder fylkeskommune og til å bli del av et større fagmiljø. Jeg håper også at vi sammen kan bygge en god organisasjon som løser samfunnsoppdraget, og som har en åpen og inkluderende kultur som ivaretar alle medarbeidere på en god måte. Vi må sammen skape et arbeidsmiljø hvor vi alle som deltagere i dette miljøet gleder oss til å gå på jobb om morgenen.

Slik kobler jeg av – Jeg er veldig glad i å reise og kobler godt av når jeg får litt avstand til datamaskinen og mobiltelefonen. Når jeg er hjemme, trives jeg godt på sjøen og ute i skjæra med familie og venner, men opplever også at det kan være godt å koble av med oppgaver som ikke inngår i mitt daglige virke. Jeg har for eksempel vært aktiv i Risør Trebåtfestival i mange år, noe som har gitt meg mange positive og gode opplevelser.

Dette vet ikke de nye kollegene dine om meg – Ettersom jeg er bosatt i Risør, ser jeg for meg en pendlertilværelse med en liten leilighet i Kristiansand. Det skal bli fint å bli bedre kjent i Kristiansand og få enklere tilgang til byens kulturtilbud. Det blir også hyggelig å komme nærmere min niese, som studerte i Grimstad, fant seg kjæreste og flyttet til Kristiansand.