Nytt inntektssystem skaper hodebry for fylkeskommunen

Ebba Laabakk (57) er nybakt leder for Avdeling for budsjett og økonomioppfølging i Agder fylkeskommune. En av de første utfordringene hun møter er nytt inntektssystem for fylkeskommunene, der Agder fylkeskommune kommer dårlig ut. Heldigvis innføres det en overgangsordning på fire år slik at vi får noe tid til å tilpasse oss reduserte rammer.

Endringen innebærer at vi på sikt får 14,6 mill. kroner mindre til årlig disposisjon enn det dagens to fylkeskommuner har. For 2020 er reduksjonen på 3,7 mill. kroner. Endringen i inntektssystemet og innlemmingen av øremerkede tilskudd er viktig, da det påvirker inntektsrammene våre, og dermed muligheten for å løse de ulike oppgavene vi er satt til å løse. I ytterste konsekvens påvirker det «alle», forklarer Ebba Laabakk.

Hvorfor kommer Agder dårlig ut?

-I kommuneproposisjonen for 2020 er det nye inntektssystemet beskrevet, og i dette dokumentet varsles det også andre endringer som gjelder fylkeskommunene. Bl.a. skal flere av dagens øremerkede tilskudd innlemmes i rammetilskuddet. Dette gjelder bl.a. følgende av dagens tilskuddsordninger:

  • tilskudd til opplæring av lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater med spesielle behov
  • tilskudd til karriereveiledning
  • tilskudd til inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn
  • tilskudd til regionale tiltak for utvikling av næringsmiljøer og tilgang til kompetanse
  • tilskudd til skredsikring av fylkesveger
  • tilskudd til gang- og sykkelveger

For enkelte av disse tilskuddsordningene har Agderfylkene fått god uttelling, dvs. at vi har fått et høyere beløp enn det som er vår «andel» av rammetilskuddet. Dette gjelder bl.a. tilskudd til gang- og sykkelveger. Det er grunn til å anta at vi kommer dårligere ut når disse tilskuddene innlemmes i rammetilskuddet. Dette vet vi imidlertid ikke per i dag, da det ikke fremkommer beløp per fylke av kommuneproposisjonen, kun en kort omtale av at tilskuddene skal innlemmes. Etter min oppfatning er det likevel slik at det er riktig å innlemme flest mulig øremerkede tilskudd i rammetilskuddet, da det gir fylkeskommunen anledning til selv å prioritere bruk av midler. Argumentet for øremerkede tilskudd er at det gir regjeringen mulighet for å påvirke lokale beslutninger og til å få gjennomført sin politikk, forklarer Ebba Laabakk.

Flere utfordringer

-Men den første store utfordringen for min avdeling blir å bidra til at vi får laget økonomiplan og budsjett for Agder fylkeskommune. Dette arbeidet skal gjøres før vi blir Agder fylkeskommune «på ordentlig». Vi kan dermed ikke bare «snu bunka», slik som vi kanskje har gjort tidligere år i de gamle fylkeskommunene. Det gir utfordringer i forhold til å skape en ny, felles plattform og et godt utgangspunkt. Samtidig gir det oss muligheten til å skape et større engasjement rundt arbeidet. Det blir viktig å knytte dette arbeidet opp mot Regionplan Agder 2030 på en god måte.

De største utfordringene i forbindelse med arbeidet med økonomiplan og budsjett er alltid at ambisjonene og ønskene krever mer ressurser enn det vi har til disposisjon. Det setter strenge krav til å gjøre prioriteringer, noe som kan være sunt.

Agder fylkeskommune betyr også muligheter

Vi bør også bli flinkere til å se på det vi i dag gjør, og vurdere om en fremdeles skal gjøre dette eller om en kan bruke ressursene mer hensiktsmessig eller annerledes. Etableringen av Agder fylkeskommune vil gi oss den anledningen, også fordi de to gamle fylkeskommunene løser oppgavene ulikt. Alle de gode diskusjonene rundt dette vil vi neppe få anledning til denne høsten, men må tas ved neste korsvei.

Ofte er det også slik at de politiske ambisjonene og ønskene strekker seg lenger enn rammene våre tillater. Dette gjelder f.eks. bygging av nye og utbedring av eksisterende skolebygg, samt investeringer i fylkesveg. Da blir det viktig å legge planer slik at en får gjort ting i en rekkefølge, og innenfor de rammene en har til disposisjon, sier Ebba.

Hva tenker du om Agder fylkeskommune?

-Jeg gleder meg til å få nye kolleger og bli en del av et enda større fagmiljø. Det er mye å lære av hverandre, og flere måter å løse en sak på, noe som kan føre med seg mange gode og fruktbare diskusjoner. Så må hele organisasjonen involveres i arbeidet med økonomiplan og budsjett, samt oppfølging av regionplan Agder 2030. Etter min vurdering er Regionplan Agder 2030 og økonomiplan og budsjett de viktigste styringsdokumenter vi har. Her legges rammene for arbeidet i neste fireårsperiode, og budsjettet må gi tydelige føringer på hva som skal gjøres det første året.

Jeg ønsker meg en økonomiplan som svarer opp regionplanen på en god måte, og som ikke er for lang, samt et budsjettdokument som gir tydelige føringer for aktiviteten neste år og som kan være et godt oppslagsverk for å finne de ulike bevilgningene. Vi er i oppstarten av dette arbeidet nå. Det blir spennende å se hvordan vi til slutt havner ut.

Fem kjappe

Aktuell med – påtroppende leder av Avdeling for budsjett og økonomioppfølging i Agder fylkeskommune

Hva gjør jeg i dag – Økonomisjef i Aust-Agder fylkeskommune

Alder/bosted – 57 år og bor i Grimstad.

Slik kobler jeg av – Jeg spiller bridge i klubb to kvelder i uken.  Det gir meg anledning til å koble av og glemme andre problemstillinger. (Hun er skikkelig god, red.anm ;)

Jeg liker å gå tur og er glad i å plukke blomster (spesielt liljekonvall). Ellers er jeg glad i håndarbeid og i å lese.

Dette vet ikke de nye kollegene om meg – Året etter at jeg var ferdig med videregående skole var jeg lærer ved den grunnskolen jeg gikk ut tre år tidligere. Jeg har også vært lærer i videregående skole, men da etter endt utdanning ved Statens lærerhøgskole i handels- og kontorfag.