Mål for Agder:  en bærekraftig region med lave utslipp og gode levekår

-Jeg er opptatt av hvordan vi skal sikre at alle ansatte i Agder fylkeskommune ser sin egen rolle i arbeidet med å nå fastsatte målsettinger i Regionplan Agder 2030. Det er den overordnede utfordringen for avdelingen min, forteller Inge Hurv, påtroppende leder for avdeling for virksomhetsstyring under direktørområde for Økonomi og styring.

Regionplan Agder 2030 (Les mer om Regionplanen i faktaoversikt i bunnen av artikkelen) - peker på Agders utfordringer og muligheter og angir målsettinger for hvor vi ønsker å være i 2030. Vi er nødt til å prioritere og innrette våre ressurser mot de tiltak som har størst effekt. Saken er høyst aktuell i oppstarten av planperioden, og hvor de overordnede prioriteringer skal stakes ut – dvs. økonomiplan 2020-2023.

Vi må evne å prioritere
De prioriteringer og tiltak fylkesrådmannen foreslår i økonomiplanen vil angi ressursinnsats/tiltak på et overordnet nivå. Hver enkelt avdeling/virksomhet må beskrive mer konkret egne tiltak – i en årlig rullerende virksomhetsplan. Skal vi lykkes må vi ha samhandling mot felles innsatsområder over tid, med fokus på realistiske målsettinger.

Så opplever jeg at den største utfordringen denne høsten, som sikkert de fleste kjenner på, er at det er krevende å avsette tid denne høsten, og sikre nødvendig medvirkning og samhandling. Det er videre behov for å prioritere og definere hvem som skal følge opp de ulike målsettingene i Regionplanen.

Jeg tenker det er viktig at fylkeskommunen lager en kategorisering av hvilke målsettinger som skal prioriteres, og jobbe videre med å identifisere hvor vi er og hvor vi ønsker å være i fremtiden. Tiltak må ikke strekke seg for langt frem i tid, og målsettingene må være realistiske, mener Inge Hurv. 

Samarbeid på tvers
Hvem i organisasjonene er det naturlig å involvere i dette arbeidet? -I første omgang, ledere på ulike nivå, for deretter å jobbe videre med tiltak på den enkelte avdeling/virksomhet. Vi vil trenge langt mer tid for å sikre godt eierskap i alle ledd i fylkeskommunen. Samtidig må vi ikke glemme eksterne partnere som det er nødvendig å sikre samhandling med. Det gjelder definering av målsettinger, tiltak og prioriteringer, for å sikre mest mulig effekt, ut fra de rammebetingelsene som de bidrar med. Vi kan f.eks. samarbeide om felles målsettinger med kommunene, men tiltakene kan være svært ulike fra hva vi iverksetter i fylkeskommunen.

Dersom vi lykkes med å få satt målsettinger og eierskap i system, vil oppfølging og senere rulleringer av planene skje mye raskere. Vi kan få mye hjelp fra brukervennlige digitale skybaserte løsninger som er anskaffet, sier Inge Hurv.   

 

Fem kjappe

Aktuell med – Påtroppende leder for avdeling for virksomhetsstyring i Agder fylkeskommune

Hva gjør jeg i dag – , Fagleder budsjett i økonomiseksjonen i Vest-Agder fylkeskommune

Alder/bosted – 50 år og bor i Kristiansand.

Dette gleder jeg meg til - Å få satt alle "systemer" som vi har planlagt i lang tid, over i ordinær drift. Det er jo et håp om at vi kan lykkes med en viss grad av optimalisering av mange av dagens manuelle arbeidsprosesser, slik at personalressurser kan frigjøres til andre formål. I tillegg skal det bli bra å få samlet alle dyktige medarbeidere i egen avdeling, og planlegge og implementere hvordan vi best mulig kan levere tjenester og fagkompetanse det forventes at blir levert.

Slik kobler jeg av – Jeg liker å være sammen med familie og gode venner. Vi er aktive i en lokal menighet, hvor vi trives veldig godt. Jeg synes også det er godt å få lagt vekk pc/mobil, og gjøre praktiske ting. Det være seg vedhogst eller vaske bil. Er nok over snittet Autofil.

Dette vet ikke de nye kollegene dine om meg - At jeg hadde et engasjement ved Oppland fylkesskattekontor på Lillehammer under vinter-OL i 1994 på Lillehammer. Vi hadde kontorer i Storgata, midt i smørøyet både i forkant og under selve lekene. Leide en liten leilighet, som lå tett på langrennstadion på Nordseter. Veldig moro å få med seg et slikt vellykka idrettsarrangement/Norgesreklame.

 

Fakta om Regionplan Agder 2030:

MÅL: Agder – en bærekraftig region med lave utslipp og gode levekår

Regionplan Agder 2030 er et overordnet strategisk styringsdokument for hele Agder. Den beskriver de viktigste utfordringene og mulighetene for landsdelen, et ønsket fremtidsbilde for 2030, og hva som skal til for å nå konkrete mål. Planen er grunnlaget for politikkutformingen i Agder. Den er retningsgivende for prioritering, samordnet innsats og virkemiddelbruk fra ulike offentlige aktører.

Regionplan Agder 2030s hovedmål er å utvikle Agder til en miljømessig, sosial og økonomisk bærekraftig region i 2030 – et attraktivt lavutslippssamfunn med gode levekår. Dette innebærer å

  • bruke hele Agder og sørge for at utviklingen kommer alle deler av Agder til gode,
  • samarbeide om å nå FNs bærekraftsmål på regionalt og lokalt nivå,
  • jobbe kunnskapsbasert og målrettet for å forbedre levekårene gjennom en langsiktig og helhetlig levekårssatsing,
  • redusere klimagassutslipp på Agder med minst 45 prosent innen 2030,
  • utnytte mulighetene som digitalisering gir.

Regionplan Agder 2030 har fem tema som skal være hovedsatsingsområder frem mot 2030:

  • Attraktive og livskraftige byer, tettsteder og distrikter
  • Verdiskaping og bærekraft
  • Utdanning og kompetanse
  • Transport og kommunikasjon
  • Kultur

I tillegg har planen tre gjennomgående perspektiver som samsvarer med de tre dimensjonene av bærekraft i hovedmålet:  

  • Næringsutvikling og samarbeid om nye arbeidsplasser
  • Levekår, likestilling, inkludering og mangfold
  • Klima og miljø