Hvorfor er Agder best i pillebruk og trygd?

Hvorfor er Agder best i landet til å rekruttere folk til pillebruk og trygd? Vegard Nilsen, påtroppende direktør folkehelse og Tine Sundtoft, påtroppende fylkesrådmann, Agder fylkeskommune skriver her om Agder - folkehelseutfordringer og mulige løsninger.

I 1993 satt rapporten «Surt liv på det blide Sørland» støkk i landsdelen med sin dokumentasjon av levekårene på Agder. Sykdom, bruk av valium og høy andel uføre karakteriserte det «blide Sørland». Ulike tiltak i ulike kommuner er satt inn. Stadig nye rapporter har vist at det ikke er tegn til bedring etter 26 år. Er det ikke mulig å snu dette? Er Agder et av de dårligste stedene i Norge å leve? Godt klima, fantastisk natur fra hav til høyfjell, eget universitet og mangfoldig næringsliv er tydeligvis ikke nok.

Det har vært kjent i en generasjon at egdene har det høyeste forbruket av sovemedisin og beroligende medikamenter i Norge. De to Agderfylkene topper statistikken og ligger ca. 20% over landsgjennomsnittet, mens Sogn og Fjordane som det beste fylket ligger ca. 30% under. Vi kan stille flere spørsmål om hvorfor det er slik:

Er Agders befolkning sykere?

Har en større andel angst og søvnvansker eller har vi lavere terskel for å ty til medikamenter?

Har vi høyere terskel for å bruke alkohol?

Er vi mindre i stand til å bruke alternative metoder for å roe oss selv ned på?

Er Agder mindre inkluderende enn andre fylker?

Er Agder et vanskeligere sted å leve?

Hvis vi bruker evne til å være i jobb som en indikator på helse, så er helsetilstanden på Agder Norges dårligste, mens Oslo er best. På uførhetsstatistikken har Aust-Agder hele siste tiårsperiode kjempet med Østfold om å ha den høyeste andelen uføre i Norge med ca. 40% høyere andel enn landsgjennomsnittet. Dette er ca. doblet andel uføre sammenlignet med Oslo. Vi bør sammen finne svar på hvordan slike store forskjeller kan oppstå i vårt relativt lille land. Hvis vi ser på andelen som enten er uføre eller går på arbeidsavklaringspenger så er det kun en kommune i hvert Agderfylke som har lavere andel enn landssnittet. Hva er det som gjør at Agder har den laveste andelen innbyggere som har god nok helse til å stå i en jobb?

Grovt sett kan vi si at helse er et produkt av arv og miljø. Det er svært lite som tilsier at genetikk forklarer utfordringene nevnt over. Vi skal være glade for at forklaringene neppe finnes i våre gener. Det er enklere å endre miljø enn gener. Hva er det så i miljøet på Agder som kan forklare at vi ikke klarer å nærme oss nasjonalt gjennomsnitt på bruk av beroligende medisin eller nasjonalt gjennomsnitt på andel som kan arbeide?

Hvis vi tar som utgangspunkt at barndommen er den viktigste fasen av våre liv, så vil det undre oss om ikke viktige deler av svaret finnes der. Sentrale aktører i alles barndom er foreldre, barnehage, skole, naboer og frivillige lag. Miljøet i familiene, barnehagene og skolene vil vi fremheve som særlig viktige for formingen av et menneske. Skiller Agder seg fra landets andre fylker på disse arenaene? Har vi dårligere foreldreskap? Har vi dårligere barnehager og skoler? Er det helt andre arenaer i barndommen som forklarer dette, eller er det ikke i barndommen vi finner svaret?

Noe av svaret kan kanskje finnes i næringslivet på Agder. Hvis vi ser på fylkesvise grunnskoleresultater på trivsel, lese- og regneferdigheter så er det Finnmark fylke som har den høyeste andelen som mistrives og den høyeste andelen som er på laveste mestringsnivå. Derfor er det ikke overraskende at Finnmark fylke også har Norges høyeste andel med drop-out fra videregående skole. Men da er det overraskende at Finnmark ligger langt under Agderfylkene i andel 20-29 åringer som mottar stønad fra NAV til livsopphold. Kan det skyldes at næringslivet i Finnmark, i større grad enn på Agder, er villig til å ansette unge voksne uten fagbrev eller annen utdannelse? Er arbeidslivet på Agder mindre inkluderende? 

Vi tror ikke det finnes et enkelt svar. Svaret er sammensatt fordi problemstillingen er sammensatt. Troen på at enkeltprosjekter skal løse våre levekårsutfordringer lever fortsatt hos mange. Vi tror det er først når vi endrer på bruken av de ordinære offentlige budsjettene at vi kan få løftet Agder til et annet nivå.

Befolkningen på Agder sitter på mye av svaret. Et planlagt "Senter for forskning på folkehelse og levekår" på UiA med sentrale regionale aktører koblet på kan gi oss bedre svar om noen år. Det forutsetter velvillighet fra befolkningen til å stille opp på forespørsel om deltakelse i undersøkelser. Det er viktig, fordi vi har ikke et godt svar på hvorfor Agder er best i landet til å rekruttere til pillebruk og uførhet. Når vi ikke har et godt svar er det vanskelig å sette inn gode tiltak.

Selv uten sikre svar på hvorfor Agder har særegne utfordringer, bør vi ikke vente med å sette inn tiltak som vi allerede vet virker. Vi vet at barn som blir sett, anerkjent og bekreftet av sine omsorgspersoner i familie, barnehage og skole utvikler trygge relasjoner og empatiske evner som er grunnleggende viktig for å fungere i samfunnet. Det styrker den psykiske helsa og reduserer sannsynligheten for misbruk av rusmidler. Vi bør heller ikke vente med å styrke samarbeidet på Agder på folkehelse- og levekårsfeltet. Vi håper at Agders 25 kommuner er villige til å samarbeide tett om våre felles folkehelseutfordringer. Agder fylkeskommune ønsker å bidra til at vi setter oss felles mål og bruker felles virkemidler slik at Agder blir et av de beste fylkene i landet å vokse opp i og leve i. Da bedres folkehelsa på Agder, livskvaliteten til egdene heves og andelen som trenger beroligende piller eller som går på trygd kan nærme seg landsgjennomsnittet.

Vegard Nilsen, påtroppende direktør folkehelse

Tine Sundtoft, påtroppende fylkesrådmann, Agder fylkeskommune