Det nye Agder – Agder 2030

Når Agder fylkeskommune feirer sine 30 år i 2050 vil verdens befolkning nærme seg 10 milliarder mennesker, en firedobling av befolkningen på 100 år. Tanken på 10 milliarder mennesker på en klode gjorde at FNs generalforsamling i 2015 samlet seg om 17 bærekraftsmål:

  • Utrydde fattigdom,
  • utrydde sult,
  • god helse,
  • god utdanning,
  • likestilling mellom kjønnene,
  • rent vann og gode sanitærforhold,
  • ren energi for alle,
  • anstendig arbeid og økonomisk vekst,
  • innovasjon og infrastruktur,
  • mindre ulikhet,
  • bærekraftige byer og samfunn,
  • ansvarlig forbruk og produksjon,
  • stoppe klimaendringene,
  • liv under vann,
  • liv på land,
  • fred
  • samarbeid for å nå disse målene.  

Derfor jobbes det nå over hele verden med å lage nasjonale, regionale og lokale bærekraftstrategier, eller Agenda 2030 som det også kalles, fordi første milepæl er år 2030. Agder definerer våre mål gjennom regionplan Agder 2030, som nå er ute til høring.

I vår bevisstgjøring må vi stille oss de store spørsmålene:

  • Hva skal vi leve av?
  • Hvor skal vi bo?
  • Hvordan skal vi bo?
  • Hva skal vi spise?
  • Hvordan skal vi bruke fritiden vår?
  • Hvordan skal vi ta vare på oss selv og hverandre?

Uansett hva vi svarer på disse store spørsmålene, så er svaret at det må vi gjøre på en bærekraftig måte. Derfor er hovedmålet med regionplan Agder 2030 å utvikle Agder til en miljømessig, sosialt og økonomisk bærekraftig region i 2030 – et attraktivt lavutslippssamfunn med gode levekår.

Bosetting og klima
Andre land, med de samme miljømessige forpliktelsene, kan erstatte kull med fornybar energi. Fordi vi allerede har fornybar energi til elektrisitet gjennom vannkraften, må vi kutte relativt mer innen transport som i større grad bruker fossile energikilder. Og det skal vi gjøre i et land hvor vi har mindre bykultur enn andre land. Dette betyr at vi må planlegge bosetningen på Agder på en måte som reduserer behovet for transport. Det betyr ikke at alle skal bo i høyhus i Kristiansand sentrum, men det betyr at vi må tenke bomiljøer, butikker og offentlig servicetilbud mer konsentrert enn vi har vært vant til. Arendal kommunes arbeid med å se på kommuneplanens arealdel med nye øyne er en øvelse som de andre kommunene på Agder også må gjøre. Åkle er et mye brukt eksempel - Iveland har fått et sentrum og du kan nå bo på Iveland uten å ha egen bil. Det blir også lettere å gi god eldreomsorg og hjelp hjemme når eldre bor mer samlet. Og når du også kan spasere til nærbutikken for å handle og drikke kaffe, så er det mer bærekraftig både miljømessig og sosialt. Jeg har selv vært på Joker'n i Iveland sentrum og snakket med noen av de fornøyde beboerne.

Vår omstilling handler om hvordan skal vi bo fremover, hvordan skal vi dekke transportbehov, hva skal vi leve av og hvordan skal vi sikre den fremtidig arbeidskraften? Det siste er avgjørende for å være økonomisk bærekraftige.

Utdanning og folkehelse
Vi vet at det er nær sammenheng mellom gjennomføring av videregående opplæring og mulighetene til å delta i arbeidslivet. Dette betyr også mye for å sikre god folkehelse. Skal vi sikre den fremtidige arbeidskraften, så må vi sikre ungdommen god og riktig opplæring. Derfor vil vår langsiktige jobbing med å få ungdommen gjennom videregående opplæring – i tett samarbeid med hele det regionale partnerskapet – være et viktig arbeid. Også i det bærekraftige samfunnet vil dyktige fagarbeidere være like viktig som dyktige akademikere.

Hva skal vi leve av i fremtiden?
Klimapolitikk og næringspolitikk må gå hånd i hånd. Hva er Agders grønne konkurransekraft? Den største grønne konkurransekraften er at vi sitter på en råvare som verden trenger, nemlig fornybar energi. Agder har halvparten av Norges kraftoverskudd, mellom 7 og 8 terrawatt. Hvert år. Dette er ren energi som må settes inn i verdiskaping.

Det er derfor vi har etablert Invest in Agder, hvis funksjon er å fortelle aktuelle investorer at Agder er et riktig sted å investere i eksisterende virksomheter eller i nye virksomheter. Vi konkurrerer med andre regioner, derfor må vi arbeide med vår vertskapsattraktivitet. Og siden vi er små, så må vi jobbe litt smartere og litt bedre enn andre.

Det er derfor vi jobber med å fylle visjonen "Electric Region Agder" med innhold. Vi har en visjon om et Agder hvor alt er elektrisk, alt er fornybart. Vi ønsker å bruke vår fleksible vannkraft til å forsterke posisjonen som en verdensledende energiregion, hvor Agder tar en ledende posisjon til et fullelektrisk samfunn og hvor vi styrker posisjonen som en kompetanseregion for fremtidens energisystem.

Det betyr i praksis å videreutvikle vår kraftforedlende industri, elektrifisere transporten i regionen og være en region for utvikling og utprøving av morgendagens energiløsninger.

Det er inspirerende å se hvordan næringsklyngene våre arbeider, hvordan de gjennom konkurranse og samarbeid utvikler seg i nye markeder, og klarer å endre seg. Klyngene har vist vei og demonstrert at vi kan få til offensiv næringsutvikling på Agder. Agder har fått senteret Future Materials, som skal tilby materialtekniske tjenester i en sirkulær økonomi og være med på å utvikle morgendagens avanserte materialer og produkter. Sirkulær økonomi betyr at ressursene blir i økonomien lengst mulig gjennom å redusere råvarebruk, avfall, utslipp og energi (og mest mulig gjenvinning). Ambisjonen er å etablere et nasjonalt senter som er teknologisk verdensledende, og samtidig ha et lavterskeltilbud til landets små og mellomstore bedrifter. Dette skjer i nært samarbeid med UiA og utnyttelse av testsenteret hos Mechatronics Innovation Lab i Grimstad.

Det vil også være fantastisk for hele regionen hvis det blir storskala biodrivstoffproduksjon på Jordøya i Åmli. Dette er et knallgodt eksempel på næringsutvikling i tråd med det grønne skiftet.

Og vi ser store muligheter innen den blå økonomien i havet, det er derfor begge fylkeskommunene ga økonomisk støtte til et nytt masterstudium i marinbiologi på UiA og det er derfor det arbeides med å etablere et blått kompetansesenter. Næringene ligger vest i Agder og mye av kunnskapen midt i Agder, på Flødevigen og UiA.

Det nye Agder
Vi etablerer Agder fylkeskommune med tro på at en større fylkeskommune kan løse utfordringene bedre enn hva våre to fylkeskommuner ville ha gjort. I tillegg får vi med oss verdifull kompetanse fra Statens vegvesen for selv å bygge ut og drifte våre fylkesveier. Vi skal bygge videre på mye godt arbeid, men vi må erkjenne at nye og mer komplekse utfordringer, som klima og levekår, vil kreve mer av oss enn før. Det vil også kreve at vi arbeider sammen på en annen måte enn før. Vi skal arbeide sammen i en felles administrasjon, og sakene skal debatteres og besluttes i ett fylkesting, med 49 medlemmer. De 49 fylkestingsmedlemmene skal tenke Agder samlet, fra Risør til Flekkefjord, fra Bykle, via Åseral og Sirdal og via Åmli og Vegårshei til Arendal og Kristiansand. Det skal vi ansatte også.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Agder blir en liten og kompakt region med 25 kommuner og en fylkeskommune. Drøyt 300.000 mennesker, omtrent som Island, med Sørlandet sykehus med sine tre lokaliseringer, Universitetet i Agder med to campuser og stadig bedre kommunikasjoner internt i landsdelen. Nettopp størrelsen og oversiktligheten gir oss gode muligheter til å utnytte ressursene effektivt og forsterke det gode samarbeidet vi allerede har i landsdelen.  Og jo tydeligere vi klarer å sette retningen for hvor vi ønsker at Agder skal være i 2030, jo lettere er det å mobilisere og koordinere innsatsen for å komme dit. Verden setter sine mål gjennom Agenda 2030. Vi skal sette våre nye mål gjennom regionplan Agder 2030. Bidra gjerne i høringen!

Tine Sundtoft

prosjektleder Agder fylkeskommune